Helsepåstander
Denne artikkelen er produsert av EFSA, EUs næringsmiddelmyndighet. Den er en del av deres Safe2Eat-kampanje, som nå går i en rekke europeiske land.
Norge står utenfor EU, og den norske næringsmiddelmyndigheten er Mattilsynet.
Norske forbrukere bør forholde seg til Mattilsynet (www.mattilsynet.no) for råd om mattrygghet. Norske kostråd utarbeides av Helsedirektoratet (Kostrådene - Helsedirektoratet). Folkehelseinstituttet (FHI) gir også informasjon om kosthold og ernæring Levevaner, kosthold og ernæring - FHI tilpasset norske forhold.
Helse- og ernæringspåstander - kan jeg stole på det som sies om matvarers gunstige effekter?
Når du ser en helsepåstand som «kan redusere kolesterolet» på matvareemballasje, kan du stole på det? I EU sikrer regelverket at alle helsepåstander på etiketter, annonser eller annet markedsføringsmateriell bygger på solid vitenskapelig bevis og er lette å forstå for forbrukerne.
Hva er helsepåstander?
En helsepåstand er enhver påstand som knytter en matvare eller ingrediens til en bestemt helsefordel. Eksempler på dette kan være ting som
- «Reduserer kroppsvekten»
- «Styrker immunforsvaret»
- «Opprettholder normal muskelfunksjon»
Helsepåstander godkjennes først etter at EFSA har foretatt en grundig vitenskapelig vurdering. Per nå har EFSA vurdert over 2 300 søknader om helsepåstander.
Her er informasjon myntet på norske forbrukere: Ernærings- og helsepåstander | Mattilsynet
Ernærings- vs. helsepåstander
Helsepåstander vektlegger sammenhengen mellom mat og helse. Ernæringspåstander framhever derimot selve matens sammensetning. Eksempler på ernæringspåstander kan være ting som
- «Lavt fettinnhold»
- «Uten tilsatt sukker»
- «Høyt fiberinnhold»
Begge typer påstander er regulert for å sikre at de er vitenskapelig fundert og ikke villedende.
Som forskere i EFSA evaluerer vi grundig den vitenskapelige dokumentasjonen bak helsepåstander på matemballasje, slik at forbrukerne kan stole på den informasjonen de får for å ta informerte valg.
Leng Heng, ernæringsekspert ved EFSA.
Forbrukervern
Europeiske og nasjonale myndigheter samarbeider for å beskytte forbrukerne mot falske eller overdrevne påstander om matvarer. Dette systemet sikrer at
- forbrukerne kan ta veloverveide valg
- påstandene er forståelige og evidensbaserte
- villedende eller ubegrunnede påstander holdes borte fra markedet
Hva sier tallene?
Fra og med 2023:
- Over 260 helsepåstander er blitt godkjent for bruk i EU av Europakommisjonen
- Mer enn 70 % av de evaluerte påstandene er blitt avvist på grunn av manglende vitenskapelig dokumentasjon.
- Noen eksempler på godkjente påstander er knyttet til næringsstoffer som vitamin D (beinhelse), omega-3-fettsyrer (hjertehelse) og fiber (fordøyelseshelse).
Hva dette betyr for deg
Når du ser en helse- eller ernæringspåstand på et produkt i EU, kan du stole på at den har gjennomgått en streng kontroll. Men ikke glem at det ikke finnes enkeltstående matvarer eller kosttilskudd som kan erstatte et balansert, variert kosthold og en sunn livsstil.
