Matallergener
Denne artikkelen er produsert av EFSA, EUs næringsmiddelmyndighet. Den er en del av deres Safe2Eat-kampanje, som nå går i en rekke europeiske land.
Norge står utenfor EU, og den norske næringsmiddelmyndigheten er Mattilsynet.
Norske forbrukere bør forholde seg til Mattilsynet (www.mattilsynet.no) for råd om mattrygghet. Norske kostråd utarbeides av Helsedirektoratet (Kostrådene - Helsedirektoratet). Folkehelseinstituttet (FHI) gir også informasjon om kosthold og ernæring Levevaner, kosthold og ernæring - FHI, tilpasset norske forhold.
Info om allergener, myntet på norske forbrukere: Slik skal allergenene merkes | Mattilsynet
Hvor du finner informasjon dersom du har en matallergi
Matallergi oppstår når kroppens immunforsvar reagerer på spesifikke ingredienser i mat. Allergiske reaksjoner er ofte milde, men de kan være alvorlige. Og den eneste måten å håndtere tilstanden på er å unngå mat som personen blir syk av.
EUs lovgivning, støttet av vitenskapen, sikrer at allergeninformasjon finnes på matemballasjen.
Hvordan kan mennesker bli påvirket av matallergener?
En allergisk reaksjon kan framkalles av en ørliten mengde av en matingrediens som en person er sensitiv overfor. Symptomene på en allergisk reaksjon kan være milde (kløe eller utslett), men kan utvikle seg til mer alvorlige symptomer som oppkast, diaré, tungpustethet og i noen tilfeller anafylaksi (sjokk).
Matintoleranser er når folk har problemer med å fordøye visse stoffer, for eksempel gluten, og opplever oppblåsthet, magekramper og diaré.
Det er derfor svært viktig å kunne identifisere matallergener på ingredienslisten på en enkel måte.
Hvilke ingredienser i maten forårsaker allergiske reaksjoner?
Folk er vanligvis allergiske mot nøtter, skalldyr og visse frukter. I EU er det 14 matallergener som må angis hvis de brukes som ingredienser i maten:
- kornslag som inneholder gluten – hvete, rug, bygg, havre
- skalldyr, f.eks. krabber, reker, hummer
- egg
- fisk
- peanøtter
- soya
- melk
- nøtter — mandler, hasselnøtter, valnøtter, cashewnøtter, pekannøtter, paranøtter, pistasienøtter, macadamianøtter
- selleri
- sennep
- sesamfrø
- svoveldioksid og sulfitter brukt som konserveringsmiddel (i konsentrasjoner på mer enn 10 mg/kg eller 10 mg/l i form av totalt svoveldioksidinnhold)
- lupin
- bløtdyr, f.eks. blåskjell, østers, blekksprut, snegler
Ved å sjekke ingredienslisten på ferdigpakkede matvarer, der allergener skal være merket, og informasjon om ikke-ferdigpakkede matvarer, betyr dette at folk kan unngå dem dersom de er allergiske.
Matallergener i tall*
- 1 % av EUs befolkning – 4,5 millioner mennesker
- 75 % av alle allergiske reaksjoner blant barn skyldes egg, peanøtter, kumelk, fisk og nøtter.
- 50 % av allergiske reaksjoner hos voksne er mot frukt, deriblant epler, pærer, kirsebær, bringebær, jordbær og mandler, grønnsaker som selleri, gulrøtter og krydderurter, samt forskjellige nøtter og peanøtter.
Kravene til merking av allergifremkallende ingredienser på matvarer er avgjørende for at allergikere kan unngå ingredienser de kan bli syke av. I tillegg til å gi råd om bruk i merking vurderer forskere også nye ingredienser i tilfelle de er potensielle allergener, og ser på hvordan faktorer som bearbeiding av matvarer kan påvirke det allergifremkallende potensialet.
Antonio Fernandez Dumont, spesialist på proteinsikkerhet ved EFSA.
Europeiske forskere med ansvar for matallergier bidro med sine vitenskapelige råd til regelverksprosessen for merking av matvarer. Vitenskapen om allergener er i stadig utvikling, slik at denne listen kan oppdateres i framtiden.
