Datomerking av matvarer

Denne artikkelen er produsert av EFSA, EUs næringsmiddelmyndighet. Den er en del av deres Safe2Eat-kampanje, som nå går i en rekke europeiske land.  

Norge står utenfor EU, og den norske næringsmiddelmyndigheten er Mattilsynet.  

Norske forbrukere bør forholde seg til Mattilsynet (www.mattilsynet.no) for råd om mattrygghet. Norske kostråd utarbeides av Helsedirektoratet (Kostrådene - Helsedirektoratet). Folkehelseinstituttet (FHI) gir også informasjon om kosthold og ernæring Levevaner, kosthold og ernæring - FHI, tilpasset norske forhold.

Informasjon om datomerking myntet på norske forbrukere: Holdbarhetsmerking | Mattilsynet 

Hva betyr siste forbruksdag og best før? 

Matvaremerking hjelper deg med å ta trygge og veloverveide valg samtidig som det reduserer matsvinnet. Det er viktig å forstå forskjellen mellom siste forbruksdato og best før.

Europakommisjonen anslår at opptil 10 % av de 88 millionene tonn matavfall som genereres årlig i EU, er knyttet til datomerking på matvarer. 

Hva vil «siste forbruksdato» si? 

En siste forbruksdato handler om mattrygghet. Matvarer med denne merkingen, for eksempel ferskt kjøtt, fisk, spiseklare salater og meieriprodukter, bør ikke spises etter den bestemte datoen, selv om de ser greie ut eller lukter godt. Du kan bli syk av skadelige bakterier som du ikke ser eller lukter.

For å bruke matvarer trygt før siste forbruksdato må du følge anvisninger for oppbevaring, for eksempel å oppbevare maten under 5 °C. Du kan også tilberede/lage maten før datoen, noe som gir deg litt ekstra tid – enten spis den innen 48 timer hvis du oppbevarer den i kjøleskapet, eller frys den ned til senere. Ikke glem å merke fryste varer med den datoen de ble fryst. Da slipper du å bli forvirret. 

Hva vil «best før» si?

En best før-dato fokuserer på matkvalitet. Etter denne datoen er det fortsatt trygt å spise maten hvis den oppbevares riktig, men den kan miste noe av smaken, konsistensen eller friskheten. Denne merkingen finner vi ofte på matvarer med lengre holdbarhet, for eksempel pasta, ris, hermetikk, frysevarer og snacks.

For disse matvarene kan du bruke sansene – se, lukte eller smake – for å sjekke om de fortsatt går an å spise. Dette gjelder imidlertid ikke for matvarer med en siste forbruksdato, ettersom de kan inneholde skadelige bakterier selv om maten ser fin ut. 

Hvorfor er det viktig å forstå datomerkingen? 

Misforstått datomerking bidrar til matsvinn. I EU skyldes opptil 10 % av matsvinnet at folk ikke skjønner forskjellen på siste forbruksdato og best før. Når du vet forskjellen, kan du planlegge måltidene mer effektivt, oppbevare maten riktig og ta bedre beslutninger om hva du skal beholde, og hva du skal kaste. 

Hva gjøres for å forbedre datomerkingen? 

For å gjøre merkingen tydeligere og bidra til å redusere matsvinn, samarbeider mattrygghetsforskere og produsenter for å sikre at datoene er riktige. EFSA har utviklet et verktøy for å veilede produsenter om når de skal bruke siste forbruksdato eller best før, noe som gjør det lettere for forbrukerne å ta veloverveide valg.

Ved å forstå denne merkingen kan du nyte maten på en trygg måte, spare penger og bidra til å beskytte kloden ved å redusere matsvinnet.